Nyheter

Termisk sjokktesting blir ofte referert til som temperatursjokktesting eller temperatursykling, termisk sjokktesting ved høy og lav temperatur.

Oppvarmings-/kjølehastigheten er ikke mindre enn 30 ℃/minutt.

Temperaturendringsområdet er veldig stort, og testens alvorlighetsgrad øker med økningen i temperaturendringshastigheten.

Forskjellen mellom temperatursjokktesten og temperatursyklustesten er hovedsakelig den forskjellige spenningsbelastningsmekanismen.

Temperatursjokktesten undersøker hovedsakelig brudd forårsaket av kryp- og utmattingsskader, mens temperatursyklusen hovedsakelig undersøker brudd forårsaket av skjærutmatting.

Temperatursjokktesten tillater bruk av en testenhet med to spor; temperatursyklustesten bruker en testenhet med ett spor. I boksen med to spor må temperaturendringshastigheten være større enn 50 ℃/minutt.
Årsaker til temperatursjokk: drastiske temperaturendringer under produksjons- og reparasjonsprosesser som reflow-lodding, tørking, reprosessering og reparasjon.

I følge GJB 150.5A-2009 3.1 er temperatursjokk en kraftig endring i utstyrets omgivelsestemperatur, og temperaturendringshastigheten er større enn 10 grader/min, noe som er temperatursjokk. MIL-STD-810F 503.4 (2001) har et lignende syn.

Det er mange årsaker til temperaturendringer, som er nevnt i relevante standarder:
GB/T 2423.22-2012 Miljøtesting Del 2 Test N: Temperaturendring
Feltforhold for temperaturendringer:
Temperaturendringer er vanlige i elektronisk utstyr og komponenter. Når utstyret ikke er slått på, opplever de indre delene saktere temperaturendringer enn delene på den ytre overflaten.

Raske temperaturendringer kan forventes i følgende situasjoner:
1. Når utstyret flyttes fra et varmt innemiljø til et kaldt utemiljø, eller omvendt;
2. Når utstyret utsettes for regn eller senkes ned i kaldt vann og plutselig kjøles ned;
3. Installert i eksternt luftbårent utstyr;
4. Under visse transport- og lagringsforhold.

Etter at strømmen er satt på, vil det genereres høye temperaturgradienter i utstyret. På grunn av temperaturendringer vil komponenter bli belastet. For eksempel, ved siden av en høyeffektmotstand, vil stråling føre til at overflatetemperaturen på tilstøtende komponenter stiger, mens andre deler forblir kalde.
Når kjølesystemet er slått på, vil kunstig avkjølte komponenter oppleve raske temperaturendringer. Raske temperaturendringer i komponenter kan også oppstå under produksjonsprosessen til utstyret. Antall og størrelsen på temperaturendringer og tidsintervallet er viktig.

GJB 150.5A-2009 Miljøtestmetoder for militært utstyr i laboratorier, del 5:Temperatursjokktest：
3.2 Søknad:
3.2.1 Normalt miljø:
Denne testen gjelder for utstyr som kan brukes på steder der lufttemperaturen kan endre seg raskt. Denne testen brukes kun til å evaluere effekten av raske temperaturendringer på utstyrets ytre overflate, deler montert på den ytre overflaten eller interne deler installert nær den ytre overflaten. Typiske situasjoner er som følger:
A) Utstyret flyttes mellom varme områder og miljøer med lav temperatur;
B) Den løftes fra bakken med høy temperatur til stor høyde (akkurat varmt til kaldt) av en høyytelsesbærer;
C) Ved testing av kun eksterne materialer (emballasje eller utstyrets overflatematerialer), slippes det fra det varme flyets beskyttende skall i stor høyde og ved lave temperaturer.

3.2.2 Sikkerhets- og miljøstressscreening:
I tillegg til det som er beskrevet i 3.3, kan denne testen indikere sikkerhetsproblemer og potensielle defekter som vanligvis oppstår når utstyret utsettes for en temperaturendringsrate lavere enn ekstremtemperaturen (så lenge testforholdene ikke overstiger utstyrets designgrense). Selv om denne testen brukes som en miljøstressscreening (ESS), kan den også brukes som en screeningtest (ved bruk av temperatursjokk ved mer ekstreme temperaturer) etter passende teknisk behandling for å avdekke potensielle defekter som kan oppstå når utstyret utsettes for forhold lavere enn ekstremtemperaturen.
Effekter av temperatursjokk: GJB 150.5A-2009 Miljøtestmetode for militært utstyr i laboratoriet, del 5: Temperatursjokktest:

4.1.2 Miljøpåvirkninger:
Temperatursjokk har vanligvis en mer alvorlig effekt på delen nærmest den ytre overflaten av utstyret. Jo lenger unna den ytre overflaten (selvfølgelig er det relatert til egenskapene til de aktuelle materialene), desto saktere er temperaturendringen og desto mindre åpenbar er effekten. Transportkasser, emballasje osv. vil også redusere effekten av temperatursjokk på lukket utstyr. Raske temperaturendringer kan midlertidig eller permanent påvirke driften av utstyret. Følgende er eksempler på problemer som kan oppstå når utstyr utsettes for et temperatursjokkmiljø. Å vurdere følgende typiske problemer vil bidra til å avgjøre om denne testen er egnet for utstyret som testes.

A) Typiske fysiske effekter er:
1) Knusing av glassbeholdere og optiske instrumenter;
2) Fastklemte eller løse bevegelige deler;
3) Sprekker i faste pellets eller kolonner i eksplosiver;
4) Ulike krympings- eller ekspansjonsrater, eller induserte tøyningsrater for forskjellige materialer;
5) Deformasjon eller brudd på deler;
6) Sprekkdannelser i overflatebelegg;
7) Lekkasje i forseglede lugarer;
8) Svikt i isolasjonsbeskyttelsen.

B) Typiske kjemiske effekter er:
1) Separasjon av komponenter;
2) Svikt i beskyttelsen av kjemiske reagenser.

C) Typiske elektriske effekter er:
1) Endringer i elektriske og elektroniske komponenter;
2) Rask kondensering av vann eller frost som forårsaker elektroniske eller mekaniske feil;
3) For mye statisk elektrisitet.

Formål med temperatursjokktest: Den kan brukes til å oppdage produktdesign- og prosessfeil i den tekniske utviklingsfasen; den kan brukes til å verifisere produkters tilpasningsevne til temperatursjokkmiljøer under produktferdiggjøring eller designidentifikasjon og masseproduksjonsfaser, og gi et grunnlag for beslutninger om designferdiggjøring og masseproduksjonsaksept; når den brukes som miljøstressscreening, er formålet å eliminere tidlige produktfeil.

Temperaturendringstestene er delt inn i tre typer i henhold til IEC og nasjonale standarder:
1. Test Na: Rask temperaturendring med en spesifisert konverteringstid; luft;
2. Test Nb: Temperaturendring med en spesifisert endringshastighet; luft;
3. Test Nc: Rask temperaturendring med to væsketanker; væske;

For de tre testene ovenfor bruker 1 og 2 luft som medium, og den tredje bruker væske (vann eller andre væsker) som medium. Konverteringstiden for 1 og 2 er lengre, og konverteringstiden for 3 er kortere.