Behandlingen av avbrudd i testkammer med høy og lav temperatur er tydelig fastsatt i GJB 150, som deler testavbruddet inn i tre situasjoner, nemlig avbrudd innenfor toleranseområdet, avbrudd under testforhold og avbrudd under overtestforhold. Ulike situasjoner har forskjellige behandlingsmetoder.
For avbrudd innenfor toleranseområdet, når testforholdene ikke overstiger det tillatte feilområdet under avbruddet, bør avbruddstiden betraktes som en del av den totale testtiden; for avbrudd under testforhold, når testforholdene i testkammeret med høy og lav temperatur er lavere enn den nedre grensen for den tillatte feilen, bør de forhåndsbestemte testforholdene nås igjen fra punktet under testforholdene, og testen bør gjenopptas til den planlagte testsyklusen er fullført; for overtestprøver, hvis overtestforholdene ikke direkte påvirker avbruddet av testforholdene, bør testresultatet anses som ugyldig hvis testprøven svikter i den påfølgende testen.
I det faktiske arbeidet bruker vi metoden med å teste på nytt etter at testprøven er reparert for testavbrudd forårsaket av svikt i testprøven; for testavbrudd forårsaket av høye og lavetemperaturtestkammertestt-utstyr (som plutselig vannbrudd, strømbrudd, utstyrsfeil osv.), hvis avbruddstiden ikke er veldig lang (innen 2 timer), håndterer vi det vanligvis i henhold til avbruddet under testtilstand spesifisert i GJB 150. Hvis tiden er for lang, må testen gjentas. Årsaken til å anvende bestemmelsene for testavbruddsbehandling på denne måten bestemmes av bestemmelsene for temperaturstabilitet til testprøven.
Bestemmelse av varigheten av testtemperaturen i høy og lavtemperaturtestkammerTemperaturtesting er ofte basert på at testprøven når temperaturstabilitet ved denne temperaturen. På grunn av forskjeller i produktstruktur og materialer og testutstyrets kapasitet, er tiden det tar for forskjellige produkter å nå temperaturstabilitet ved samme temperatur forskjellig. Når overflaten av testprøven varmes opp (eller avkjøles), overføres den gradvis til innsiden av testprøven. En slik varmeledningsprosess er en stabil varmeledningsprosess. Det er en tidsforsinkelse mellom tidspunktet da den indre temperaturen i testprøven når termisk likevekt og tidspunktet da overflaten av testprøven når termisk likevekt. Denne tidsforsinkelsen er temperaturstabiliseringstiden. Minimumstiden som kreves for testprøver som ikke kan måle temperaturstabilitet er spesifisert, det vil si at når temperaturen ikke er i drift og ikke kan måles, er minimum temperaturstabilitetstid 3 timer, og når temperaturen er i drift, er minimum temperaturstabilitetstid 2 timer. I faktisk arbeid bruker vi 2 timer som temperaturstabiliseringstid. Når testprøven når temperaturstabilitet, hvis temperaturen rundt testprøven endres plutselig, vil testprøven i termisk likevekt også ha en tidsforsinkelse, det vil si at temperaturen inne i testprøven ikke vil endre seg for mye på veldig kort tid.
Hvis det plutselig oppstår vannbrudd, strømbrudd eller feil på testutstyret under testen av høy og lav fuktighet, bør vi først lukke døren til testkammeret. Fordi når testutstyret for høy og lav fuktighet plutselig slutter å gå, vil ikke temperaturen i testkammeret endre seg dramatisk så lenge kammerdøren er lukket. Temperaturen inne i testprøven vil ikke endre seg mye på svært kort tid.
Deretter må du avgjøre om denne avbruddet har noen innvirkning på testprøven. Hvis det ikke påvirker testprøven ogtestutstyrkan gjenoppta normal drift i løpet av kort tid, kan vi fortsette testen i henhold til håndteringsmetoden for avbrudd av utilstrekkelige testforhold spesifisert i GJB 150, med mindre avbruddet av testen har en viss innvirkning på testprøven.
Publisert: 16. oktober 2024